Hvite sokker - forblir ikke hvite så lenge!

25 september 2010

Heihei alle sammen.. nå blogger vi igjen!

Hæ? Nytt blogginnlegg så fort? Ja tenk=) For denne helgen låner vi internettet som egentlig hører til på kontoret. Ingen er der i helgen så nå må vi smi mens jernet er varmt;) Men det koster penger for hvert minutt vi er der, så jobber ikke mye med utforminga på blogginnlegget. (og spør oss ikke hvorfor det stadig understrek, under teksten!! Irriterende)

Waterfall

Vår gode eks-GocY-venninne Mercy tok oss med på en liten tur. Vi gikk for å se på et Waterfall litt oppi gata. Det var et fint skue og mye vann for øyne som kun har sett sand og støv de siste dagene.

3 gutter vi møtte på vei til Waterfallen.

Frida og Mercy

Waterfall, for de som ikke skjønte at det er fossefall på norsk.

Town

Etter fossefallet tok vi en tur til town. Det er ca 15 min gange fra hostellet.
Town-turen i punkter:

• VARMT!

• Masse mennesker

• Marked

• Stressfaktor å gå med veske. Etter at vi bytta på å bære den halvveis konkluderte vi med at det er en ekstra påkjenning

• Som et hovedpunkt må det nevnes at Meru-folk ikke er vant til å se hvite mennesker! Konstant oppmerksomhet, lange og stirrende blikk, tuting, roping og det værste; tigging ved fysisk kontakt. Kanskje også ekstra ekkelt når du lukter alkoholånden. Vi kan begge skrive under på at det kommer til å ta enda en liten stund før vi går til town alene. Veldig betryggende å ha med seg en lokal.

Town-turen fører oss også videre til neste overskrift som er;

Town. Frida trodde først det var en stor søppeldynge, men nei, det er bare masse mennesker på markedet.

STØV

Nok en gang, bilder kan si mer enn ord. Selv om disse bildene faktisk ikke er så beskrivende:P Men dere får kanskje et lite inntrykk.

Fridas sexy føtter!

Rød sand + lyse sko = ikke lyse sko lenger

Bryllup

På lørdag dro vi i et skikkelig kenyansk bryllup. Innbydelsen sa at vielsen begynte klokka 10. 14.15 kom bruden gående inn kirkegulvet. Kenyan-time? Vielsen varte i drøye halvannen time. Vi konkluderte med at vi kjeder oss ikke på hostellet med all dødtiden vi har der, men vi kjeder oss under lange messinger på fremmede språk når vi er ute på opplevelsestur. Hele vielsen ble holdt på kiMeru OG kiSwahili. Vi skjønte alt! ..

På festen etterpå var det TO par som var i fokus. Det var det nygifte brudeparet og det var de blendene hvite nordmennene. Vi var også offer for fotografer og folk som filma, og vi fikk mat fra samme bufé som brudeparet og de nærmeste og spesielle gjestene. Følte oss bare litt dumme! ..

Frida og Gina i våre kenyanske bryllups-antrekk!

Kirka, ganske harry pynta!

Tre stykk søte brudepiker!

Det vakre brudeparet! (bruden hadde blinkende rødt lys på krona, say no more!)

Kjekken

Søta

De snille menneskene som tok oss med i bryllup. Damen i blå kjole er moren til Mercy. Dere ser ikke så mye av bilen, men det er en 4-seter, som vi puttet hele 9 mennesker inni. (Er man i Kenya, så er man i Kenya!)

Konklusjon: Til dere som tror vi kommer hjem brune. Tro om igjen! Når vi er ute i sola dekker vi oss til. Kenyan-style – annerledes kleskode. Men det går fint=) Vi har det bra allikevel! Selv om det ikke alltid er like godt å kjenne på all spesialbehandlinga vi får..

Kwaheri! Over og ut.

PS: HUSK Å DRIKKE VANN!